"Hotellepisoden"

Siden det er natt til 17. mai og dette er en skikkelig partynatt, så må jeg nesten skrive om den episoden så mange har mast på meg om. Ja, jeg snakker selvfølgelig om den såkalte "Hotellepisoden".

Det var august 2003. Jeg var helt fersk student i Trondheim og hadde nettopp flyttet til Moholt studentby. I blokka ved siden av meg bodde en god kamerat fra videregående. Han tok meg med på en privatfest på Rosenborg. Jeg var overhodet ikke kjent i Trondheim på denne tida. Uansett, vi ankom festen og det var stappfullt der. Jeg begynte å drikke ganske fort, og det tok ikke lange tida før jeg hang over folk. Siste jeg husker fra denne kvelden er at jeg sitter og shotter Jäger (jeg, som aldri hadde shottet før). Det neste jeg da husker er at jeg ligger i en seng og tenker "åh herregud så godt det er å være hjemme igjen". Så åpner jeg øynene og kikker ut i et rom som overhodet ikke var hybelen min. Jeg skjønner virkelig ingenting og registrerer at jeg ligger kliss naken med ei dyne over meg uten dynetrekk osv. Det var ingen andre tilstede. Jeg greier såvidt å reise meg opp slik at jeg sitter på sengekanten. Har et skikkelig kjøttsår på haka og ekstremt vondt i et kne. Ser at det ligger ei pute i hver ende av sengen. Alle klærne mine er bortevekk. På kommoden ligger et ark der en mann har skrevet noe. Husker bare såvidt at det sto noe om at han hadde gått for å kjøpe mat og at klærne mine ligger i en vaskemaskin i en annen etasje på HOTELLET. Jeg hadde visst spydd utover alt som var. Så var brevet avsluttet med "Oi shit jeg glemte jo å skrive på engelsk...". Jeg skjønte virkelig ingenting. Bøyer meg ned og kikker under senga - der ligger en bag full av umerkede videokassetter. "Åh herregud, hva er dette da?", tenkte jeg. Greier å krabbe meg inn på badet der jeg kaster opp. Legger også merke til en enorm kanne med "body lotion". "Åh herregud", tenkte jeg igjen. Tar et lite håndkle rundt midjen og går bort til vinduet og kikker ned på "Free Record Shop" i sentrum. Surrealistisk følelse. Alt var helt svart fra Jäger-shottinga.

Manner meg opp og går på jakt, iført det minimalistiske håndkleet, etter vaskemaskinen som befinner seg i en annen etasje. Møter flere pensjonister på veien som sperrer øynene opp. Jeg var også veldig bakfull. Finner omsider vaskerommet. Der ligger klærne mine i en maskin som står og går. Åpner den og spylukten var ekstrem. Slenger bare klærne inn en tørketrommel og setter meg ned på gulvet og venter. Jeg var helt utslått.

Plutselig åpnes døra og det kommer en mann inn. Helt automatisk sier jeg "HELLO!". Mannen bare himler med øynene og sukker oppgitt. "Jaså, så det er her du er", sier han. Jeg spør så "Hvem er du? Hvorfor er jeg her?". Han begynner å ordne med noe klær og sier "Vi fant deg på Nidarø, og du hadde fallt ned fra en mur og slått deg. Du var full av bæsjeblod i ansiktet. Du spydde utover hele hotellrommet så vi måtte bare kaste deg inn i dusjen og spyle deg. Du greide ikke snakke - bare bablet uforståelig engelsk". Altså hadde jeg vært på fest på Rosenborg og plutselig endt opp på Nidarø. Jeg skjønte fortsatt ingenting. Så legger jeg merke til at denne mannen er utrolig feminin i både talemåte og kroppsmotorikk. "Åh herregud!", tenkte jeg igjen. Så spør han "Skal du ikke bli med tilbake på hotellrommet, da? Kan ikke gå rundt sånn?". Jeg svarer "Nei, herregud, jeg venter på klærne mine". Blir sittende en halvtime eller noe. Får på meg klærne som stinker og er fulle av hull. Går haltende tilbake til rommet og der ligger alle pengene mine, lommeboka og mobil osv. Men fyren er forsvunnet.

Jeg går så ned til resepsjonen. Der sitter det en ung mann og ei gammel dame (bestemor-type). Jeg forklarer dem situasjonen og sier at jeg har vært på fest og våknet opp naken på rommet til et brev fra en fremmed mann og husker absolutt ingenting osv. Jeg virket nok særdeles forundret og usikker der jeg sto med store forvirrede øyne. Uansett, den unge karen og gamle dama knekker sammen i latter. Ja, de greier faktisk ikke si et eneste ord. De ler så høyt at de roper. Jeg står der som et spørsmålstegn. Plutselig roper gamla etter en stund, mens hun fortsatt ler, "HAR DU VONDT I RUMPA DA? Æ TRUR NOK DU HADD KJENT NO HVIS HAN HADD GJORT NÅKKA ME DÆ. HÆHÆHÆHÆ". Denne scenen var som tatt ut fra en komediefilm. Jeg forteller dem at "nei, jeg har ikke vondt der". De bare fortsetter med å le. Etter hvert roer de seg ned og tørker tårene. Husker at jeg tenkte mens jeg sto der "ei så gammel dame...". Så sier hun "Ja, du får gå å ta dæ litt gratis frokost i det minste da". Jeg var så forskrekket at jeg bare gikk og tok meg et glass juice. Ble ekstremt kvalm. Forlot hotellet og gikk til bussen. Jeg var forferdelig bakfull og dårlig. Gikk av bussen på Moholt og begynte å gå mot blokka. En småbarnsfamilie kommer gående mot meg, og selvsagt måtte jeg spy akkurat da. Jeg spydde som en høytrykksspyler og ramlet overende. Husker barnefamilien gikk over veien til det andre fortauet.

Jeg går så rett til kameraten min som jeg var med på festen. Han ligger utslått i senga si. Jeg forteller ham alt sammen. Selvsagt måtte han bruke et kvarter på å le så mye at han fikk pusteproblemer. Jeg var ganske oppgitt da. Så sier han noe ala dette "Etter du shotta Jäger ville du hjem, men du klarte såvidt å gå. Du vinket hadet til oss og gikk til yttergangen. Etter en time hørte vi masse brøling fra gangen og da lå du på gulvet med sko overalt. Du hadde en på hver hånd og jentestøvletter på bena. Du hadde ikke klart å få på deg skoa dine. Jeg hjalp deg og støttet deg bort til ytterdøra og spurte deg om du finner veien hjem nå, da. Du svarte bare "jajaja" og så gikk du".

Altså hadde jeg gått fra Rosenborg og til Nidarø. Fullstendig black-out. Jeg husket ikke et jævla glimt engang. Ble ganske irritert på kameraten min som bare sendte meg avgårde på den måten.

Der og da bestemte jeg meg for aldri å drikke igjen. Men eh... to helger senere var jeg på farten igjen ;) Ryktene om denne episoden spredde seg blant studiemiljøet. Husker jeg ble kontaktet av folk som lurte på om jeg var "han som våknet opp naken på hotell til et brev fra en mann" osv.

Denne fyren (relativt ung) på hotellet var nok bare en snill kar som tok seg av en overstadig beruset nittenåring. Uansett, så var jeg litt usikker, så jeg oppsøkte fastlegen. Dette skulle også vise seg å bli en tragikomisk episode. Setter meg ned på kontoret og sier "Ja, skulle gjerne tatt en blodprøve". "Jaha?", sier legen. Så sier jeg "Ja, var på en fest og drakk meg ganske full. Våknet opp naken på et hotell og der... der lå det et brev... fra en mann". Så ser jeg ansiktet til denne legen kjemper en desperat kamp mot å le. Det hele ble ganske pinlig og anspent, og legen sier ikke et ord. Bare beveger masse på leppene og har store øyne. Jeg sitter der og ser på ham og bare venter på at han skal knekke av latter. Så presser han fram "Ja...". Jeg sier så "Ja? Jeg vil da gjerne få tatt en HIV-test." Han repliserer "Ja.. er da greit det". HIV-testen var forresten negativ ;) Men jeg ville sjekke for å være på den sikre siden. Hoho.

Et par måneder etter denne episoden hadde jeg vorspiel på rommet mitt sammen med noen studiekamerater. Kameraten i naboblokka var et annet sted. Jeg ble ganske dritings og begynte å føle på bitterheten over at han bare sendte meg avgårde den gangen. Så jeg fikk noen egg utgått på dato av en fransk nabo. Jeg går ut og ser på vinduet til kameraten min. Det sto på gløtt. Så kastet jeg eggene på og inn i vinduet mens jeg ropte en rekke ukvemsord. Jeg var rimelig bedugget.

Dagen etter da jeg våknet, gikk jeg bort til vinduet mitt og så bort på vinduet til kameraten min (han bodde i blokka rett ved siden av og hadde vindu mot meg). Der ser jeg han står i solskinnet og vasker størknet eggemasse. For et syn! En stund latet jeg faktisk som ingenting - "Nei, det der var merkelig, ja". Men så måtte jeg bare innrømme det og si unnskyld ;)

For en tid.

Kristian på Dragvoll

Jeg var på NTNU Dragvoll i dag for å hente en karakterutskrift. Jeg gikk på Dragvoll høsten 2003 og hele 2004. Høsten 2005 begynte jeg på radiografi på Høgskolen.

Uansett, det var spesielt å komme tilbake til Dragvoll. Hadde jo helt glemt hvor helvetes mange fine berter det er som går der ;)

På karakterutskriften hadde jeg en karakter i engelsk litteratur. Ja, det fikk meg jo til å tenke tilbake på eksamensfesten vi hadde på en kro ved gamle bybro desember 2003. Dette skulle da være en hyggelig sammenkomst med et par pils. Tilstede var også den engelske førsteamanuensisen Paul Goring (læreren fra Wales med doktorgrad i litteratur og med en aristokratisk aksent). Jeg dro dit sammen med to kamerater (han ene studerte det samme som meg og han andre, Jonas, studerte statsvitenskap). Jeg greide selvfølgelig å bli meget full altfor fort. Mens alle andre var lettere beruset, satt jeg på en krakk og bablet tulleaksent-engelsk med selveste førsteamanuensisen. Jeg holdt en tale om Inspector Morse (tv-serien) og Tony Blair. Jeg husker ikke hva han sa til dette - husker bare latter fra alle rundt meg og det smilende ansiktet hans.

Noen uker før denne festen så hadde jeg sendt ham en mail - dette gjorde jeg på en fest på hybelen. Jeg pleide alltid å ta vorspiel for meg selv foran dataen. Men, som tidligere nevnt i denne bloggen, når jeg var beruset så fikk jeg et så ekstremt behov for å fortelle folk jeg kjente om hvor flotte de var. Jeg ble jo så glad. Ergo fikk jeg den "geniale" tanken om å sende en mail til nettopp førsteamanuensis Paul Goring og fortelle ham hvilken "jolly good fellow and nuclear guy" han var. Heldigvis hadde jeg sendt med en anonym mail-adresse.

MEN, på denne eksamensfesten spurte han meg plutselig etter mye babbel fra min side "Are you the guy who wrote me that e-mail?". Jeg husker den varme følelsen jeg fikk i ansiktet av at jeg rødmet sånn. Jeg svarte etter å ha kikket flaut ned i bordet lenge "Eeehhhh... No... No no.. I have no idea what you are talking about, Mr. Goring". Men etter en øl eller to til så hadde jeg gått bort, hang over han og klappet han på skuldra og sagt "Mr. Goring! I'm the e-mail guy!".

Man kan få inntrykk av at jeg drakk hemningsløst, men jeg veide bare såvidt 60 kg og hadde en særs lav toleransegrense for alkohol, slik at jeg ble fort full. Jeg drakk for det meste kun øl og cider. Ofte når jeg satt på hybelen og drakk i mitt lille private vorspiel før det egentlige vorspielet og gikk tom for alkohol, så måtte jeg ned på Bunnpris og kjøpe mer. Det var alltid en umulig utfordring å spille edru for kassadamene, siden atferden min var totalt annerledes. Når jeg gikk til kassa med en six-pack og begynte å snakke tulleaksent-engelsk - dog med en seriøs mine, så gikk det som det måtte gå ;) Ble ikke noe alkoholkjøp i butikken da, nei. Jeg skiftet språk automatisk når jeg ble full. Jeg pleide ofte å stå i vinduet mitt på hybelen som var vendt ut mot bussholdeplassen på moholt studentby og ROPE ut når folk gikk av bussen hvor glad jeg var i det motsatte kjønn - og selvfølgelig ropte jeg på engelsk. Det var alltid én ytring som gikk igjen "I LOVE BLACK WOMEN WITH CURVES".

Naturligvis var det meget flaut å gå utendørs på studentbyen og på Bunnpris dagen etter. Jeg gjorde jo det samme hver jævla helg...

Russetida 2002 og pinlige episoder

Snart er det russetid igjen - noe som får meg til å tenke tilbake på min egen russetid. Jeg var russ 2002 i Drammen. Jeg var selvfølgelig dritings store deler av denne tida, og det nådde et særdeles pinlig klimaks på 17. mai. Jeg hadde forresten aldri hukommelseshull etter fyllaepisodene, og disse episodene har blitt gjenfortalt mange ganger slik at de sitter som støpt. Dette blir et langt innlegg der jeg tar for meg noen av de mest spesielle hendelsene fra russetida.

Husker russens dag på Tusenfryd i Oslo. Jeg var selvfølgelig full, og på et tidspunkt oppdaget jeg syklende politi. Ene av dem var kvinne og iført sykkelbukse. Kristian ble da helt ...tullerusk. Kontaktsyk og pratsom som jeg var i fylla, tok jeg kontakt med denne politidama. Jeg prøvde faktisk å legge an på henne. Jeg begynte å snakke om Pacific Blue (jeg elsket den serien) og at hun minnet meg om "dødsdeilige" Cory - selv om hun som var på Tusenfryd var blond. Det gikk selvfølgelig rett i dass, og jeg sto bare kikket på bena hennes mens jeg pratet med henne (sa kamerater til meg i ettertid).

En annen gang i russetida var jeg på privatfest i Krokstadelva. Der var det ei rålekker, blond jente som jeg likte. Jeg kom dit og ble full etter kort tid - som vanlig. Skulle sette meg på en stol - ramlet plutselig bakover og ødela hele stolen (selv om jeg var bare drøye 60 kg). Beklaget meg etterpå med at hun var jo så deilig. Etter hvert ble jeg så full at jeg sovnet i fanget hennes - våknet av og til av at hun kysset meg. Hoho. Jeg lå der som et lik og bare kikket opp i ansiktet hennes mens hun prøvde å kline med meg, så sluknet jeg igjen.

Jeg ble etter hvert ganske dårlig. Jeg gikk på kjøkkenet og spydde i kjøkkenvasken (...ja, jeg vet). Uansett, plutselig kom ei venninne av denne blonde jenta og begynte å "trøste" meg og var flørtende. Ganske utrolig at jeg skulle få slik oppmerksomhet da. Men bestekameraten min, Magnus - som også var der, ringte taxi for å få meg hjem siden jeg var altfor full. Taxien kom og Magnus ba taxisjåføren å hjelpe meg inn når vi kom fram. Jeg bodde sammen med moren min og schæferen vår Diba. Var en lang trapp ned til huset og jeg husker sjåføren nesten bærte meg ned. Eneste jeg spurte ham om var "hvor er du fra da, siden du er så brun i huden?". Han svarte "jeg er fra Iran". Jeg sa da "Iran, ja". Hehe, komisk å tenke tilbake. Han hjalp meg inn døra og jeg vinket farvel. Dette var midt på natta. Diba kom løpende - jeg kastet meg over henne og ropte "Diba, I'm a nuclear guy" - altså at jeg var en kjernekar. Husker fortsatt det uskyldige hundeansiktet. Haha. Så vrælte jeg så høyt jeg kunne: "INGER!! JEG DØØØR!!". Moren min, som var ganske streng, kom løpende ut av soverommet sitt og lurte på hva i helvete som foregikk. Jeg gjentok da meg selv og gikk så på badet og la meg på gulvet fordi det var så varmt der. Jeg husker moren min sto over meg og ropte "KRISTIAN, HVIS DU SKAL HOLDE PÅ SÅNN SÅ FÅR DU IKKE DRIKKE MER! GÅ OG LEGG DEG I SENGA DI!!". Hun var naturligvis fortvilet over meg. Jeg reiste meg omsider opp og gikk på rommet, mens moren min støttet meg. Da vi kom inn på rommet klarte jeg ikke kle av meg selv, så hun måtte kle av meg. Til alt overmål hadde jeg tidligere på kvelden fått låne en porno-dvd av en kar på den privatfesten, så jeg krabbet halvnaken og slo på PC-en for å kikke på denne filmen. Moren min oppdaget heldigvis ikke filmen, men slo resolutt av PC-en. Slik endte den kvelden. Dagen derpå var ganske pinlig.

17. mai gikk ting helt over styr. Det ble våkennatt og jeg var full fra ettermiddagen 16. til langt ut på kvelden 17. mai. Det var den mest slitsomme fyllaepisoden noensinne og det som skjedde den 17. gjorde at jeg skjemtes i lang, lang tid etterpå. Russen i Drammen hadde sitt tilholdsted i Fjordparken ved et industriområde og nede ved elva. Jeg og noen kamerater hadde kjøpt et vrak av en personbil som vi brukte som fremkomstmiddel til fester. Jeg ble tidlig så full at jeg la meg på panseret og sovnet med ei eller annen berte. Husker faktisk ikke så mye hva som skjedde da jeg våknet, men da det ble soloppgang drakk jeg "Stärk Öl" fra Sverige som bare faen. Dette var ikke lenge før 17. mai-toget. Vi kjørte til skolen - husker jeg satt i baksetet og var så full at jeg visste ikke fram og bak på meg selv og klarte såvidt å prate. Vi stilte oss opp i toget for Drammen vgs, men jeg insisterte på å bære en av plakatene. Før toget startet hadde jeg forsvunnet for kameratene mine (som måtte være barnepasser for meg). Da var jeg langt framme i toget og viftet febrilsk med plakaten fordi jeg var for full til å holde den stødig. En kamerat fikk innhentet meg og tok samtidig fra meg plakaten. Etter en stund startet skoletoget. Vi gikk fra Drammen vgs. og rundt sentrum osv. Under denne turen løp jeg som en gal mann og håndhilste på alle og enhver av tilskuerne jeg fikk tak i. En gang oppdaget jeg en kar som sto med en schæfer. Jeg løp mot denne schæferen for å hilse på og kastet meg over den. Jeg var ekstremt full og totalt blottet for intelligens og fornuft. Hunden ble vettskremt og glefset etter meg. Jeg løp så videre og fortsatte med hilsinga. Så oppdaget jeg slekta mi. Faren min, samboeren hans, farmoren min, onkelen og tanten min osv. Husker jeg ble helt i ekstase. Faren min var også veldig streng, og jeg kommer fra en ekstrem akademiker-slekt som ikke liker slikt "tull og fjas". Hehe. Man kan godt si at jeg dummet meg ut der jeg sto ustødig, bablet og prøvde å delta i en konversasjon.

Til slutt ble det russetog. Vi dro tilbake til Drammen vgs. og jeg drakk fortsatt Stärk Öl. Jeg skulle nok heller drukket vann, for å si det sånn. Jeg stilte meg bak på en Chevrolet van. Denne kjørte i toget. Jeg sto der og ropte ut så høyt jeg kunne til alle sammen som sto og så på at Kjell Magne Bondevik prøvde å drepe meg med en penn. Jeg kan fortsatt ikke begripe hvor jeg tok det fra. Jeg ropte også hvor glad jeg var i det motsatte kjønn - spesielt de med "natural tan". Og familien min fikk med seg alt sammen. Og lokalavisa Drammens Tidende. Og politiet. Og store deler av befolkningen i Drammen.

For å avslutte. Jeg kom omsider hjem og min mor måtte nok en gang hjelpe meg med å få av meg klærne før jeg gikk til sengs. Like etterpå ringte jeg faren min for å snøvlende fortelle at nå var det på tide med litt "party party". Han var ikke enig..... Dagen etter fikk jeg en meget alvorlig og streng tale fra min far. Avsluttende eksamen var om to dager og han var meget bekymret og samtidig oppbrakt over oppførselen min. Jeg fikk heldigvis toppkarakter på de eksamene :p

Havnet i slåsskamp i dag

Jeg sto opp i sekstiden i morges for å dra på jobb på sykehuset. Jobber som regel hver helg. Uansett, så måtte jeg gå et ganske langt stykke for å komme til den eneste bussen som kjører så tidlig på en søndag morgen. Mens jeg går fredelig bortover en gangvei i mine egne tanker blir jeg plutselig angrepet av noen svært hissige og aggressive individer. Ikke vet jeg hva de hadde holdt på med natt til søndag, men noe var åpenbart galt. Jeg ble naturligvis svært sjokkert, da jeg aldri har havnet i en slik situasjon tidligere (og jeg har bodd på Moholt i snart fem år uten å ha opplevd bråk med noen). Først prøvde jeg å late som ingenting og være konfliktsky i håp om at de bare ville miste interessen. Men der tok jeg inderlig feil. Ut av det blå kom flere bråkmakere til (de så vel kanskje at jeg er litt sterk - hadde tross alt KK-67 genser på meg) og jeg var mer eller mindre omringet. Da kjente jeg at pulsen var ganske høy og adrenalinet gjorde meg nokså skjerpet. Det første jeg tenkte var faktisk "Faen, jeg skal jobbe på sykehuset nå - ikke bli pasient der". De forsøkte å klappe til meg flere ganger, men jeg greide å vri meg unna. Det kom noen banneord og hissige utsagn fra min side - noe som forsterket atferden til disse drittsekkene. Jeg har aldri opplevd makan til hysterisk og aggressivt skrik og skrål - akkurat som om de var ruset på amfetamin og det som verre er. Det var forresten ingen andre ute og gikk - tross alt ganske tidlig. Så jeg følte meg rimelig ensom og forlatt der jeg var. Fikk ikke inntrykk av at de ville rane meg eller noe sånt - dette var bare en godt organisert gjeng som var ute etter å lage faenskap med en tilfeldig person.

Men tidligere i vår så fikk jeg interessen for boksing, slik at jeg har en boksesekk her på rommet og har en meget dyktig mentor (Vegard T.), så jeg tenkte som så at jeg skulle ikke gi meg uten en kamp. Ergo tok jeg i bruk angrep som forsvar - jeg slo ut i luften og fikk inn noen fulltreffere på enkelte av dem, samtidig som jeg rykket fremover. De hadde nok ikke forventet denne plutselige motstanden fra min side - jeg var kanskje bare et enkelt offer i deres øyne da de kom for å ta meg. Etter hvert klarte jeg å komme meg ut på hovedveien på Moholt, og plutselig kom en taxi kjørende i ganske stor fart - noe som skremte dem unna. Jeg tok beina fatt og kom meg til bussholdeplassen og ventet bare 1 minutt på den.

Uansett, mens jeg satt på bussen så kom tankene. Disse drittsekkene kommer for å bo i vårt trygge land, og vi legger vel forholdene til rette for dem. Og hva er takken? Jo, de plyndrer og terroriserer oss - lager bråk og prøve å stikke ned oss gode nordmenn. Noen av dem er faktisk så freidige at de prøver å bombe deg med avføringen sin. De vekker deg også om morgenen med skrik og skrål og tror de eier hele nabolaget. Dere skjønner sikkert hvem jeg sikter til. Ja, jeg snakker selvfølgelig om disse forpulte, jævla nebbete, grå- og hvitfjærede MÅKENE.

...mens jeg var så godt i gang

Siden jeg var så godt i gang med erindring, så må jeg bare fortelle en liten ting til i kveld. Fikk nettopp tilsendt et bilde av en kamerat. Dette bildet er fra høsten 2003 da jeg var fersk student. Hver helg var jeg på festekjellerne på Moholt studentby og drakk meg full. På bildet kan man se Kristian på 60 kg med svært høy promille. En kompis hadde tatt et pepsiflagg over ansiktet mitt - noe jeg var for full til å legge merke til og bry meg om. Men drikke rusbrus skulle jeg uansett - og det ble foreviget.

Det smakte neppe særlig godt.

Jeg var sjelden på byen i fylla, fordi det gikk som regel alltid til helvete. En gang endte jeg opp i en maxi taxi full av villt fremmede folk og denne gikk til et utested som het Rio (nå heter det VIP Lounge). Jeg var 19 år og ikke gammel nok til å komme inn. Men da jeg sto der så var jeg overbevist om at dette var et sted med 18-årsgrense - alkoholen fortalte meg dette. Så jeg stilte meg i køen og la ut om at jeg var fra Drammen. Jeg trodde også at kompisene mine var der inne. Dørvaktene ba om legitimasjon og det endte med at jeg ble kastet ut av køen. Jeg ble svært oppgitt over disse dørvaktene som jeg mente tok feil av aldersgrensen. Jeg stilte meg da bakerst i køen for et nytt forsøk samtidig som jeg la ut om Drammen igjen (det er vel unødvendig av meg å understreke at jeg var svært full). Kom fram til en annen dørvakt som fikk se leg og jeg ble på nytt geleidet ut av køen. Da ble jeg veldig oppgitt, men stilte meg på nytt bakerst i køen. Da jeg nærmet meg dørvaktene ropte jeg av en eller annen grunn at jeg var fra Drammen - trolig med håp om at dette ville få dem til å forstå (jada, jeg var særdeles dum). Da mistet den ene vakta tålmodigheten og ropte til meg at jeg ikke var gammel nok og at ID (18-årssted) var rett over gata, mens han slengte meg ut av køen.

Jeg sto da og kikket over gata og så på køen til ID, men jeg mente at det var altfor langt unna for fulle meg. Så da gikk jeg heller hjem fra sentrum til Moholt, mens jeg ringte og sendte sms til alle på telefonlista mi og la ut om at jeg hadde fått grisebank av dørvakter i Trondheim. Dagen derpå våknet jeg til en telefon fra en meget bekymret og oppbrakt far... og søster... og mor... og kamerat... osv.

En gang klarte jeg faktisk å komme meg inn på et utested med en kamerat. Frakken. Men jeg ble der ikke lenge. Kameraten min hadde med seg flere Red Bull på innsiden av jakka og det er jo ikke lov. Vi satte oss ved baren, tok opp Red Bull'ene og drakk. Bartenderen kom rasende bort og lurte på hvor vi hadde fått dem fra. Jeg fortalte entusiastisk at de hadde vi med oss inn - noe som ikke gjorde ham lettere til sinns.

Det er så mange historier. Og få av dem kan publiseres :p

Kristian på fylla i gamledager

Siden det er lørdag, så minnes jeg litt tidligere tider. Før jeg ble treningsnarkoman så var jeg vill party-student her i Trondheim. Var på fylla hver helg og hadde det kjempeartig, men ikke fullt så artig dagene derpå, da jeg alltid hadde gjort noe faenskap. Når jeg ble full så ble jeg ekstremt glad, harmonisk og lykkelig. Husker mai 2004 så var jeg invitert på fest på Voll studentby. Skulle til ei jente som jeg var ganske betatt av (la oss kalle henne Silje) og hadde hatt en god tone med på internett (IRC og msn). Vi hadde nok noe på gang, men jeg greide å spolere det ganske så bra.

Kristian på 60 kg ble naturligvis svært full ganske fort, og endte opp med å kline med festens fæleste jente i senga til Silje. Og dette var ikke lange stunden etter min ankomst. Silje kom inn på rommet og så hva vi holdt på med. Bedre ble det ikke da jeg gikk på stua, stilte meg på et bord og forklarte for alle hva som "EGENTLIG" hadde skjedd, mens jeg jeg var synlig preget av klininga (hint hint)...

Senere på kvelden konfronterte Silje meg med det som hadde skjedd. Dum og fortsatt full som jeg var, fant jeg det genialt å bare benekte enhver kjennskap til det hun konfronterte meg med - rett og slett spille dum og uvitende. Det fungerte ikke, for å si det sånn...

Og slik endte kontakten med den jenta.

Et par helger senere var den fæle jenta og hennes utrolig deilige venninne på vorspiel hos meg og et par kamerater. Vanlig prosedyre: jeg ble altfor full og klarte ikke gå. Etter at jeg av en eller annen grunn hadde hentet et svært Bunnpris-skilt og satt på rommet mitt, mente den deilige venninna at jeg burde legge meg. Hun hjalp meg til senga, og hun tok av seg klærne sine, la seg i senga med meg. Siste jeg husker er at jeg tenkte fornøyd "nå skal hun voldta meg.. konge!". Så sovnet jeg før det skjedde noe... Våknet noen timere senere - fortsatt full. Fikk det for meg at jeg skulle ringe mormoren min og fortelle hva som hadde skjedd... Huff.