Havnet i slåsskamp i dag

Jeg sto opp i sekstiden i morges for å dra på jobb på sykehuset. Jobber som regel hver helg. Uansett, så måtte jeg gå et ganske langt stykke for å komme til den eneste bussen som kjører så tidlig på en søndag morgen. Mens jeg går fredelig bortover en gangvei i mine egne tanker blir jeg plutselig angrepet av noen svært hissige og aggressive individer. Ikke vet jeg hva de hadde holdt på med natt til søndag, men noe var åpenbart galt. Jeg ble naturligvis svært sjokkert, da jeg aldri har havnet i en slik situasjon tidligere (og jeg har bodd på Moholt i snart fem år uten å ha opplevd bråk med noen). Først prøvde jeg å late som ingenting og være konfliktsky i håp om at de bare ville miste interessen. Men der tok jeg inderlig feil. Ut av det blå kom flere bråkmakere til (de så vel kanskje at jeg er litt sterk - hadde tross alt KK-67 genser på meg) og jeg var mer eller mindre omringet. Da kjente jeg at pulsen var ganske høy og adrenalinet gjorde meg nokså skjerpet. Det første jeg tenkte var faktisk "Faen, jeg skal jobbe på sykehuset nå - ikke bli pasient der". De forsøkte å klappe til meg flere ganger, men jeg greide å vri meg unna. Det kom noen banneord og hissige utsagn fra min side - noe som forsterket atferden til disse drittsekkene. Jeg har aldri opplevd makan til hysterisk og aggressivt skrik og skrål - akkurat som om de var ruset på amfetamin og det som verre er. Det var forresten ingen andre ute og gikk - tross alt ganske tidlig. Så jeg følte meg rimelig ensom og forlatt der jeg var. Fikk ikke inntrykk av at de ville rane meg eller noe sånt - dette var bare en godt organisert gjeng som var ute etter å lage faenskap med en tilfeldig person.

Men tidligere i vår så fikk jeg interessen for boksing, slik at jeg har en boksesekk her på rommet og har en meget dyktig mentor (Vegard T.), så jeg tenkte som så at jeg skulle ikke gi meg uten en kamp. Ergo tok jeg i bruk angrep som forsvar - jeg slo ut i luften og fikk inn noen fulltreffere på enkelte av dem, samtidig som jeg rykket fremover. De hadde nok ikke forventet denne plutselige motstanden fra min side - jeg var kanskje bare et enkelt offer i deres øyne da de kom for å ta meg. Etter hvert klarte jeg å komme meg ut på hovedveien på Moholt, og plutselig kom en taxi kjørende i ganske stor fart - noe som skremte dem unna. Jeg tok beina fatt og kom meg til bussholdeplassen og ventet bare 1 minutt på den.

Uansett, mens jeg satt på bussen så kom tankene. Disse drittsekkene kommer for å bo i vårt trygge land, og vi legger vel forholdene til rette for dem. Og hva er takken? Jo, de plyndrer og terroriserer oss - lager bråk og prøve å stikke ned oss gode nordmenn. Noen av dem er faktisk så freidige at de prøver å bombe deg med avføringen sin. De vekker deg også om morgenen med skrik og skrål og tror de eier hele nabolaget. Dere skjønner sikkert hvem jeg sikter til. Ja, jeg snakker selvfølgelig om disse forpulte, jævla nebbete, grå- og hvitfjærede MÅKENE.