"Hotellepisoden"

Siden det er natt til 17. mai og dette er en skikkelig partynatt, så må jeg nesten skrive om den episoden så mange har mast på meg om. Ja, jeg snakker selvfølgelig om den såkalte "Hotellepisoden".

Det var august 2003. Jeg var helt fersk student i Trondheim og hadde nettopp flyttet til Moholt studentby. I blokka ved siden av meg bodde en god kamerat fra videregående. Han tok meg med på en privatfest på Rosenborg. Jeg var overhodet ikke kjent i Trondheim på denne tida. Uansett, vi ankom festen og det var stappfullt der. Jeg begynte å drikke ganske fort, og det tok ikke lange tida før jeg hang over folk. Siste jeg husker fra denne kvelden er at jeg sitter og shotter Jäger (jeg, som aldri hadde shottet før). Det neste jeg da husker er at jeg ligger i en seng og tenker "åh herregud så godt det er å være hjemme igjen". Så åpner jeg øynene og kikker ut i et rom som overhodet ikke var hybelen min. Jeg skjønner virkelig ingenting og registrerer at jeg ligger kliss naken med ei dyne over meg uten dynetrekk osv. Det var ingen andre tilstede. Jeg greier såvidt å reise meg opp slik at jeg sitter på sengekanten. Har et skikkelig kjøttsår på haka og ekstremt vondt i et kne. Ser at det ligger ei pute i hver ende av sengen. Alle klærne mine er bortevekk. På kommoden ligger et ark der en mann har skrevet noe. Husker bare såvidt at det sto noe om at han hadde gått for å kjøpe mat og at klærne mine ligger i en vaskemaskin i en annen etasje på HOTELLET. Jeg hadde visst spydd utover alt som var. Så var brevet avsluttet med "Oi shit jeg glemte jo å skrive på engelsk...". Jeg skjønte virkelig ingenting. Bøyer meg ned og kikker under senga - der ligger en bag full av umerkede videokassetter. "Åh herregud, hva er dette da?", tenkte jeg. Greier å krabbe meg inn på badet der jeg kaster opp. Legger også merke til en enorm kanne med "body lotion". "Åh herregud", tenkte jeg igjen. Tar et lite håndkle rundt midjen og går bort til vinduet og kikker ned på "Free Record Shop" i sentrum. Surrealistisk følelse. Alt var helt svart fra Jäger-shottinga.

Manner meg opp og går på jakt, iført det minimalistiske håndkleet, etter vaskemaskinen som befinner seg i en annen etasje. Møter flere pensjonister på veien som sperrer øynene opp. Jeg var også veldig bakfull. Finner omsider vaskerommet. Der ligger klærne mine i en maskin som står og går. Åpner den og spylukten var ekstrem. Slenger bare klærne inn en tørketrommel og setter meg ned på gulvet og venter. Jeg var helt utslått.

Plutselig åpnes døra og det kommer en mann inn. Helt automatisk sier jeg "HELLO!". Mannen bare himler med øynene og sukker oppgitt. "Jaså, så det er her du er", sier han. Jeg spør så "Hvem er du? Hvorfor er jeg her?". Han begynner å ordne med noe klær og sier "Vi fant deg på Nidarø, og du hadde fallt ned fra en mur og slått deg. Du var full av bæsjeblod i ansiktet. Du spydde utover hele hotellrommet så vi måtte bare kaste deg inn i dusjen og spyle deg. Du greide ikke snakke - bare bablet uforståelig engelsk". Altså hadde jeg vært på fest på Rosenborg og plutselig endt opp på Nidarø. Jeg skjønte fortsatt ingenting. Så legger jeg merke til at denne mannen er utrolig feminin i både talemåte og kroppsmotorikk. "Åh herregud!", tenkte jeg igjen. Så spør han "Skal du ikke bli med tilbake på hotellrommet, da? Kan ikke gå rundt sånn?". Jeg svarer "Nei, herregud, jeg venter på klærne mine". Blir sittende en halvtime eller noe. Får på meg klærne som stinker og er fulle av hull. Går haltende tilbake til rommet og der ligger alle pengene mine, lommeboka og mobil osv. Men fyren er forsvunnet.

Jeg går så ned til resepsjonen. Der sitter det en ung mann og ei gammel dame (bestemor-type). Jeg forklarer dem situasjonen og sier at jeg har vært på fest og våknet opp naken på rommet til et brev fra en fremmed mann og husker absolutt ingenting osv. Jeg virket nok særdeles forundret og usikker der jeg sto med store forvirrede øyne. Uansett, den unge karen og gamle dama knekker sammen i latter. Ja, de greier faktisk ikke si et eneste ord. De ler så høyt at de roper. Jeg står der som et spørsmålstegn. Plutselig roper gamla etter en stund, mens hun fortsatt ler, "HAR DU VONDT I RUMPA DA? Æ TRUR NOK DU HADD KJENT NO HVIS HAN HADD GJORT NÅKKA ME DÆ. HÆHÆHÆHÆ". Denne scenen var som tatt ut fra en komediefilm. Jeg forteller dem at "nei, jeg har ikke vondt der". De bare fortsetter med å le. Etter hvert roer de seg ned og tørker tårene. Husker at jeg tenkte mens jeg sto der "ei så gammel dame...". Så sier hun "Ja, du får gå å ta dæ litt gratis frokost i det minste da". Jeg var så forskrekket at jeg bare gikk og tok meg et glass juice. Ble ekstremt kvalm. Forlot hotellet og gikk til bussen. Jeg var forferdelig bakfull og dårlig. Gikk av bussen på Moholt og begynte å gå mot blokka. En småbarnsfamilie kommer gående mot meg, og selvsagt måtte jeg spy akkurat da. Jeg spydde som en høytrykksspyler og ramlet overende. Husker barnefamilien gikk over veien til det andre fortauet.

Jeg går så rett til kameraten min som jeg var med på festen. Han ligger utslått i senga si. Jeg forteller ham alt sammen. Selvsagt måtte han bruke et kvarter på å le så mye at han fikk pusteproblemer. Jeg var ganske oppgitt da. Så sier han noe ala dette "Etter du shotta Jäger ville du hjem, men du klarte såvidt å gå. Du vinket hadet til oss og gikk til yttergangen. Etter en time hørte vi masse brøling fra gangen og da lå du på gulvet med sko overalt. Du hadde en på hver hånd og jentestøvletter på bena. Du hadde ikke klart å få på deg skoa dine. Jeg hjalp deg og støttet deg bort til ytterdøra og spurte deg om du finner veien hjem nå, da. Du svarte bare "jajaja" og så gikk du".

Altså hadde jeg gått fra Rosenborg og til Nidarø. Fullstendig black-out. Jeg husket ikke et jævla glimt engang. Ble ganske irritert på kameraten min som bare sendte meg avgårde på den måten.

Der og da bestemte jeg meg for aldri å drikke igjen. Men eh... to helger senere var jeg på farten igjen ;) Ryktene om denne episoden spredde seg blant studiemiljøet. Husker jeg ble kontaktet av folk som lurte på om jeg var "han som våknet opp naken på hotell til et brev fra en mann" osv.

Denne fyren (relativt ung) på hotellet var nok bare en snill kar som tok seg av en overstadig beruset nittenåring. Uansett, så var jeg litt usikker, så jeg oppsøkte fastlegen. Dette skulle også vise seg å bli en tragikomisk episode. Setter meg ned på kontoret og sier "Ja, skulle gjerne tatt en blodprøve". "Jaha?", sier legen. Så sier jeg "Ja, var på en fest og drakk meg ganske full. Våknet opp naken på et hotell og der... der lå det et brev... fra en mann". Så ser jeg ansiktet til denne legen kjemper en desperat kamp mot å le. Det hele ble ganske pinlig og anspent, og legen sier ikke et ord. Bare beveger masse på leppene og har store øyne. Jeg sitter der og ser på ham og bare venter på at han skal knekke av latter. Så presser han fram "Ja...". Jeg sier så "Ja? Jeg vil da gjerne få tatt en HIV-test." Han repliserer "Ja.. er da greit det". HIV-testen var forresten negativ ;) Men jeg ville sjekke for å være på den sikre siden. Hoho.

Et par måneder etter denne episoden hadde jeg vorspiel på rommet mitt sammen med noen studiekamerater. Kameraten i naboblokka var et annet sted. Jeg ble ganske dritings og begynte å føle på bitterheten over at han bare sendte meg avgårde den gangen. Så jeg fikk noen egg utgått på dato av en fransk nabo. Jeg går ut og ser på vinduet til kameraten min. Det sto på gløtt. Så kastet jeg eggene på og inn i vinduet mens jeg ropte en rekke ukvemsord. Jeg var rimelig bedugget.

Dagen etter da jeg våknet, gikk jeg bort til vinduet mitt og så bort på vinduet til kameraten min (han bodde i blokka rett ved siden av og hadde vindu mot meg). Der ser jeg han står i solskinnet og vasker størknet eggemasse. For et syn! En stund latet jeg faktisk som ingenting - "Nei, det der var merkelig, ja". Men så måtte jeg bare innrømme det og si unnskyld ;)

For en tid.