Kristian på Dragvoll

Jeg var på NTNU Dragvoll i dag for å hente en karakterutskrift. Jeg gikk på Dragvoll høsten 2003 og hele 2004. Høsten 2005 begynte jeg på radiografi på Høgskolen.

Uansett, det var spesielt å komme tilbake til Dragvoll. Hadde jo helt glemt hvor helvetes mange fine berter det er som går der ;)

På karakterutskriften hadde jeg en karakter i engelsk litteratur. Ja, det fikk meg jo til å tenke tilbake på eksamensfesten vi hadde på en kro ved gamle bybro desember 2003. Dette skulle da være en hyggelig sammenkomst med et par pils. Tilstede var også den engelske førsteamanuensisen Paul Goring (læreren fra Wales med doktorgrad i litteratur og med en aristokratisk aksent). Jeg dro dit sammen med to kamerater (han ene studerte det samme som meg og han andre, Jonas, studerte statsvitenskap). Jeg greide selvfølgelig å bli meget full altfor fort. Mens alle andre var lettere beruset, satt jeg på en krakk og bablet tulleaksent-engelsk med selveste førsteamanuensisen. Jeg holdt en tale om Inspector Morse (tv-serien) og Tony Blair. Jeg husker ikke hva han sa til dette - husker bare latter fra alle rundt meg og det smilende ansiktet hans.

Noen uker før denne festen så hadde jeg sendt ham en mail - dette gjorde jeg på en fest på hybelen. Jeg pleide alltid å ta vorspiel for meg selv foran dataen. Men, som tidligere nevnt i denne bloggen, når jeg var beruset så fikk jeg et så ekstremt behov for å fortelle folk jeg kjente om hvor flotte de var. Jeg ble jo så glad. Ergo fikk jeg den "geniale" tanken om å sende en mail til nettopp førsteamanuensis Paul Goring og fortelle ham hvilken "jolly good fellow and nuclear guy" han var. Heldigvis hadde jeg sendt med en anonym mail-adresse.

MEN, på denne eksamensfesten spurte han meg plutselig etter mye babbel fra min side "Are you the guy who wrote me that e-mail?". Jeg husker den varme følelsen jeg fikk i ansiktet av at jeg rødmet sånn. Jeg svarte etter å ha kikket flaut ned i bordet lenge "Eeehhhh... No... No no.. I have no idea what you are talking about, Mr. Goring". Men etter en øl eller to til så hadde jeg gått bort, hang over han og klappet han på skuldra og sagt "Mr. Goring! I'm the e-mail guy!".

Man kan få inntrykk av at jeg drakk hemningsløst, men jeg veide bare såvidt 60 kg og hadde en særs lav toleransegrense for alkohol, slik at jeg ble fort full. Jeg drakk for det meste kun øl og cider. Ofte når jeg satt på hybelen og drakk i mitt lille private vorspiel før det egentlige vorspielet og gikk tom for alkohol, så måtte jeg ned på Bunnpris og kjøpe mer. Det var alltid en umulig utfordring å spille edru for kassadamene, siden atferden min var totalt annerledes. Når jeg gikk til kassa med en six-pack og begynte å snakke tulleaksent-engelsk - dog med en seriøs mine, så gikk det som det måtte gå ;) Ble ikke noe alkoholkjøp i butikken da, nei. Jeg skiftet språk automatisk når jeg ble full. Jeg pleide ofte å stå i vinduet mitt på hybelen som var vendt ut mot bussholdeplassen på moholt studentby og ROPE ut når folk gikk av bussen hvor glad jeg var i det motsatte kjønn - og selvfølgelig ropte jeg på engelsk. Det var alltid én ytring som gikk igjen "I LOVE BLACK WOMEN WITH CURVES".

Naturligvis var det meget flaut å gå utendørs på studentbyen og på Bunnpris dagen etter. Jeg gjorde jo det samme hver jævla helg...